Hva er viktigst for deg?

Denne valgkampen handlet om mange forskjellige saker. Alle partiene har forsøkt å sette sine hovedsaker på agendaen. Men hva er viktigst for deg?

Ofte er det tilfeldigheter som gjør at noen velger å melde seg inn i et ungdomsparti. Kanskje har du en kompis som har vervet deg, kanskje du syntes Høyre hadde de peneste jentene, eller kanskje du rett og slett syntes det aktuelle partiet hadde en politikk som du var enig i.

Da jeg meldte meg inn i Unge Høyre som 16-åring valgte jeg Høyre fordi jeg mente de hadde den beste skolepolitikken. Siden den gang har det gått 6 år. Jeg har blitt overbevist om at Unge Høyre har de peneste og flinkeste jentene, jeg har fått mange nye venner, og jeg har lært enormt mye. Men fortsatt er det skolepolitikken som gjør at jeg bruker tid på Unge Høyre.

Nivåvalg

Alle partiene sier de er for tilpasset opplæring. Men er det egentlig noen som gjør noe med det?

Problemet i skolen i dag er at det kan sitte så mange som 30 elever i en og samme klasse. Disse elevene er helt tilfeldig satt sammen. Det betyr at man i en og samme klasse kan ha noen som føler at læreren går alt for sakte frem, mens andre føler læreren går alt for fort frem. Skolen er rett og slett tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes.

Unge Høyre ønsker å innføre nivåvalg på alle skoler. Det betyr at vi vil gi alle elever muligheten til å velge hvilket nivå de ønsker undervisning på i de viktigste fagene. For eksempel lett, middels eller vanskelig matte. På den måten sikrer vi at alle får utfordringer som er tilpasset sitt nivå. Hvis Ola ikke har lært seg addering, så er det jo ingen vits å begynne på subtraksjon før han har lært seg dette. På samme måte som hvis Kari allerede har lært seg dividering, så er det jo ingen vits for henne å bruke tid på subtraksjon. Vi må innse at folk er forskjellige, og trenger utfordringer tilpasset sitt nivå. Det vil vi først få til når vi tilbyr reell tilpasset opplæring i form av nivåvalg.

Noen husker kanskje at de tidligere har hatt et lignende opplegg som dette. Og det stemmer! Enkelte skoler gjorde dette for noen år siden, men så har regjeringen bestemt at dette får ikke skolene lenger lov til å gjøre. Forstå det den som kan.

Vi er nødt til å forstå at alle er forskjellige. Det er ikke bare kjønn og hudfarge som skiller oss. Sangen mange av oss har sunget som går noe sånt som ”men inni er vi like” tar feil. Vi må slutte å late som om alle er like, og heller være glade for at vi alle er forskjellige. Det betyr at vi må tilpasse skolen til hver enkelt elev, og ikke prøve å kjøre alle gjennom den samme kverna.

Er du enig eller uenig? Hva er viktigst for deg? Legg gjerne igjen en kommentar her.
Fredrik Punsvik er Sentralstyremedlem i Unge Høgre og nå gjesteskribent på Mot til å meina-bloggen.

Berekraft – kva er no det?

Alle av oss har høyrt om berekraft, men svært få av oss veit kva det eigentleg er. Dei fleste tenkjer miljø og klima når det vert snakk om berekraft, og miljø er ein viktig del av begrepet, men berekraft er mykje meir enn det.

Begrepet berekraft vart ålment kjend i samband med Bruntlandkommisjonen i 1987. Brundtlandkommisjonen definerte ei berekraftig utvikling som ei utvikling som tilfredsstiller dagens behov, utan at det øydelegg for kommande generasjonar sine moglegheiter til å tilfredsstille sine behov. Vi kan også sei at at berekraft handlar om at kortsiktige prioriteringar skal vike plassen for langsiktige prioriteringar.

Politikarane våre snakkar ofte om berekraft. Dei fleste politikarar likar å snakka om berekraft, og snakkar ofte om berekraftig utvikling. Men lite hjelp det når det berre blir med orda!

Eg meiner at samfunnet må endrast i ei berekraftig retning. Vi må vere berekraftige på alle måtar, men ikkje minst på miljø og klima. Vi er for dårlege til å ta vare på klimaet vårt. Politikarane har eit ansvar for å verne om miljøet, eit ansvar eg tykkjer at dei ikkje har teke på alvor. Ved lokalvalet den 12. september kan nettopp DU seie kva du meiner. Bruk røysteretten din og røyst på eit parti som legg vekt på berekraftig utvikling og som har ein tydeleg og ansvarleg miljøpolitikk.

Helge Evensen Bjørkum er politisk nestleiar og administrativ leiar i Lærdal ungdomsråd. No er han også gjesteskribent på Mot til å meina-bloggen.

Valg for dummies!

Nå som valget nærmer seg er det flere, inkludert meg selv, som er førstegangsvelgere og lurer på hvordan en skal avlegge sin stemme ved valget den 12. september.

Det finnes flere ting en må ta hensyn til når en skal stemme, og du kan på flere måter endre stemmeseddelen fra ditt utvalgte parti. Jeg vil nå gjennomgå enkelt og greit hvordan du kan avlegge din stemme, og gjerne hjelpe dine favorittkandidater inn i kommune- eller bystyret utover bare det å levere inn stemmeseddelen for partiet som ligger deg selv nærmest.

Det første en må merke seg er at vi ved lokalvalget skal velge inn både representanter til kommunen og fylket. Det betyr at du skal avlegge to stemmer, en for partiene i kommunen din, og en for fylket. Det kan derfor være lurt å gjøre deg kjent med kandidater både fra din egen kommune, samt kandidatene som stiller til fylkesstyret.

Her er noen huskeregler og tips til valget:

Valgkort

Du som har stemmerett ved valget i år skal ha mottatt et valgkort i posten. Dette kortet bør du ta med deg til ditt stemmelokale for å gjøre registreringen så rask og enkel som mulig. Det er ikke obligatorisk med valgkort når du stemmer, men du sparer deg selv og de som driver med registrering for tid.

Stemmelokale

Sjekk på din kommunes hjemmesider eller i lokalavisen hvor nærmeste valglokale er samt åpningstider, slik at du vet hvor og når du kan møte opp.

Endring av stemmeseddel

Når du tar en stemmeseddel for ditt parti vil du se en liste med kandidater fra valgte parti. Du kan levere stemmeseddelen som den er,  men du kan også justere den om du ønsker:

  • Personstemmer: Du kan gi en ekstra personstemme til kandidater på stemmeseddelen ved å krysse av i boksen ved navnet til en kandidat. Det er de med flest personstemmer som får plass i kommunestyret etter valget.
  • Slengere: Om du liker en kandidat fra et annet politisk parti, eller om du vil nominere noen som ikke står på listen, kan du bruke en slenger. Dette betyr at du kan skrive på navnet til en kandidat fra for eksempel et annet parti. Dette betyr om du for eksempel skulle stemme Arbeiderpartiet, men liker en kandidat fra Høyre, så kan du skrive på Høyre-kandidaten på stemmeseddelen, som vil gi en personstemme.

Når du har valgt ut ønsket parti for for kommunestyret og fylkesstyret, bretter du den sammen slik at kandidatlisten ikke vises. Du går så ut for å få stemplet seddelen av en valgobservatør, for så å putte stemmen i valgurnen.

Når dette er gjort har du gjennomført din borgerplikt, og du har vært med på å påvirke hvem som vil være med på å styre ditt lokalsamfunn de neste 4 årene!

Mer informasjon om valget og hvordan du gjør dette finner du på:

www.valg.no og www.forstevalget.no

Godt valg!

-Roy André Øvrelid Tungland-Knudsen.

Norge – verdens beste land?

Etter en måned som jeg tror har vært vanskelig for hele Norge, er det med blandede følelser jeg innser at valgkampen er i gang. De fleste tenker nok fremdeles mye på det som skjedde den 22. juli, men valget i september nærmer seg, og da må jo partiene gjøre sin politikk best mulig kjent for velgerne. Og i år er det kanskje viktigere enn noen gang at vi støtter opp om valget og demokratiet.

Jeg vil fortelle om noe som over lang tid har irritert meg. Veldig ofte, spesielt på nettdebatter, men også ellers, ser og hører jeg folk som klager. Skattene er for høye, alkoholen og bensinen er for dyr, vi sender ”alle” pengene våre ut av landet som bistand, veiene er for dårlige, togene går for sjelden, avisene skriver om feil ting, politikerne er bare ute etter makt, skolene og sykehjemmene er for dårlig. Ofte avsluttes slike klager med ”og Norge skal liksom være verdens beste land å bo i…”. Selv når millioner av mennesker på Afrikas horn sulter og altfor mange her hjemme sørger over en mistet sønn eller datter, klages det over en lav sko. Og det ironiske er at de som klager høyest ofte er de som ikke stemmer når det er valg, fordi de ”ikke bryr seg om politikk” eller fordi de mener det ikke nytter.

Visst har vi utfordringer i Norge, og mye kan bli bedre. Jeg kan godt si at jeg synes SVs skolepolitikk er for lite tilpasset hver enkelt elev, eller at Frps innvandringspolitikk er hjerterå, men ærlig talt, vi har det bedre enn de aller, aller fleste. Vi som bor i Norge har det så godt at vi har en tendens til å glemme de virkelig store tingene og i stedet klager over småting. Vi ser ikke hvor heldige vi er. Norge ER et av verdens beste land å bo i, og jeg håper at kjærligheten, godheten og samholdet vi har sett i befolkningen etter 22. juli vil gjøre Norge enda bedre.

Siden jeg sitter i sentralstyret i KrFU, mener jeg naturligvis at KrFs politikk er den beste for Norge, men heldigvis er Norge så gjennomdemokratisert og ressurssterkt at jeg vet at dette uansett hvem som sitter ved makta vil være et av verdens beste land å bo i, også i framtiden.

Det er lov å mene at ting ikke er bra i Norge, men til alle dere som tilsynelatende mener at vi har det så forferdelig: Løft blikket, se på resten av verden og innse at vi kanskje ikke har det så verst likevel. Og bruk stemmeretten den 12. september for å gjøre din mening hørt. Godt valg!

Camilla Berfjord, sentralstyremedlem KrFU

Ulike mennesker – ulike løsninger

Senterungdommen jobber hver dag for et samfunn som gir deg større muligheter og økt trygghet. Noen mener det koster for mye. Vi kaller det en investering i framtida.

Å sikre unge mennesker en god utdannelse, en bolig de har råd til og en spennende jobb er viktig for å sikre vekst og utvikling i Norge.

Senterungdommen vil ha mer økonomiopplæring inn i skolen, og gi elever og studenter mer og bedre stipend. Vi mener det ikke er noen grunn til at unge skal ligge på inkassotoppen, og at de skal bekymre seg for om de har råd til mat og husleie. Vi vil ha opplæring i personlig økonomi i skolen, øke borteboerstipendet, øke reisestipendet, fjerne formuetaket og heve inntektsgrensa i Lånekassas regelverk, innføre 11 måneders studiestøtte og innføre 50 % kollektivrabatt for elever, studenter og lærlinger, uavhengig av alder og bosted.

Senterungdommen vil at ungdom skal beholde mer av lønna selv, og premiere arbeidstakere som ansetter unge mennesker. Slik motiverer vi både arbeidstakere og arbeidsgivere, og sikrer lav ungdomsledighet. Vi vil sette frikortgrensa til minst 75 000 kroner og utrede lavere arbeidsgiveravgift for ansatte under 25 år.

Senterungdommen vil at du skal ha mulighet til å kjøpe din egen bolig. Den sterke økningen i boligprisene gjør det stadig vanskeligere for unge å etablere seg. Vi vil styrke BSU-ordningen slik at man kan spare minst 30 000 kroner i året og 300 000 kroner totalt, innføre økt rentefradrag for førstegangsetablerere (50% fradrag de 3 første årene) og ha mer sosial boligbygging og flere rimelige førstehjemsboliger til unge gjennom egne programmer og ordninger i Husbanken.

Senterungdommen vil investere i framtida!

Gjesteskribent Johannes Rindal, leiar for Senterungdommen

Ungt engasjement

Aldri før har ungt engasjement vært så aktuelt som det er i dag. På bakgrunn av de grusomme hendelsene som hele landet var vitne til, hvor ungdomspolitikere fra AUF ble brutalt drept for sitt engasjement, åpner flere og flere opp øynene for kunnskapsrike unge mennesker med et brennende ønske om å gjøre hverdagen bedre for lokalsamfunnet rundt seg.

Det er på tide at vi innser at det er viktig med et bredt aldersspekter i kommunestyrene landet over, slik at hele befolkningen blir representert, og ikke bare den siste delen av aldersskalaen. Hvem skal være stemmen for de som opplever dårlige forhold på skoler og dårlige fritidstilbud? Det eneste riktige er at de unge selv skal kunne representere sin egen aldersgruppe.

Men det å finne unge representanter er ikke alltid like enkelt. Hadde det ikke vært greit med en portal på internett hvor du kan se unge representanter fra hvert parti i alle landets kommuner og fylker? Dette var tanken bak nettsiden www.forstevalget.no, som er utformet av prosjektgruppen «Mot til å meina».

Jeg vil anbefale dere alle å sørge for unge stemmer i kommunestyrevalget nå i september. Sjekk Førstevalgets nettsider og finn ut hvilken kandidat som ligger deg nærmest, og gi dem gjerne et kryss under valget, slik at hele innbyggertallet blir representert.

Stem ungt!

-Roy André Øverlid Tungland-Knudsen.

Me står sterkare saman

Det har vore ein hard og trist sumar. Ein sumar med mykje sorg og fortviling. Ein sumar ein aldri gløymer. Eg har ikkje ord som kan beskriva kva eg føler for dei forferdelege hendingane i Oslo og Utøya 22. juli. Eg har ikkje ord over kor stor medkjensla mi for alle ofre, pårørande og etterlatte er. Me har mista mange engasjerte, reflekterte og opplyste ungdommar. Ungdommar som kom til å vera framtidas partileiarar og sjefar – ungdommar som skulle styre samfunnet og forme det slik at Noreg blei eit endå betre land å leva i. Vårt vesle land har vorte angripe, og det er ei kjensle me ikkje har kjent på sidan andre verdskrig. Det er skummelt – veldig skummelt.

Eg har all forståing for at mange no har problem med å koma seg tilbake til kvardagen – for han er ikkje slik han var. At me har blitt frarøva så mange flotte ungdommar er ikkje noko eg kan beskriva med ord – berre tårer. Kjenslene av at det kan henda fleire terrorangrep ligg i bakhovudet til mange. Men tilbake til kvardagen må me. Mange av dagens ungdommar har skulestart rett rundt hjørnet – anten det er på vidaregåande eller universitet, høgskule eller folkehøgskule. Det er noko heilt nytt. For dei som flyttar er det ein endå større forandring. Ein flyttar til plassar som kanskje er litt meir kjende enn heimstaden. Kvardagen vert aldri den same, men eg oppfordrar alle til å prøve så godt ein kan. Sjølvsagt kan ein aldri gløyma kva som skjedde den skjebnesvangre dagen, og mange kjem til å vera merka og prega av dette resten av livet. Men prøv. Og viss du mista nokon du kjente – ta vare på minnene. Hugs at minnene kan vara evig. Sjølv om personen ikkje er tilstades fysisk, kan vedkommande leva vidare i minnet. Ein må læra seg å koma over den vonde tida, sjølv i ei omfattande sak som denne. Men det er feil å tvinga seg forbi sorga, forvirringa og alle tankane som borar seg gjennom hovudskallen.

Ein ting har slått meg etter hendingane 22.juli, og det er kor mykje kjærleik alle har vist. Sjølvsagt er handlingane til Behring Breivik sett på i forakt, men med alle dei vakre talane, alle blomane og orda som har blitt sagt etter eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya. Eg synest regelrett synd på dei menneska som brukar sine eigne liv til å gjera andre sitt liv til eit helvete, men mordaren har eg ikkje så veldig mykje sympati for. Dei handlingane han har gjennomført er sjuke, umenneskelege og absurde. For meg og sikkert mange andre symboliserer og illustrerer han vondskap – vondskap som Noregs befolkning har bekjempa med kjærleik. Alle ofra og pårørande er verkeleg sterke menneske. Mange bloggar har blitt oppretta der unge AUF-arar fortel om deira oppleving på Utøya – bloggar som eg oppfordrar alle til å lesa, som til dømes denne. Det er rørande og sterke historier. I tillegg kom eg over eit innlegg på Mariell Øyre sin blogg om “din fine sommar”, der ho har samla opp kommentarar frå leserane og laga eit innlegg om det. Det var ein kommentar der som rørte meg til tårer; “Å være pårørende og få lov til å hjelpe og være masse saman med min aller beste venninne, som overlevde Utøya.” Eg trur ikkje eg treng å seia meir.

Denne sumaren vart demokratiet vårt angripe av ein feig terrorist som valte hensynslaus vald framfor argumentasjon og politisk debatt. Ved kommune- og fylkestingvalet 12.september skal me slå tilbake og visa at demokratiet aldri lar seg knusa. Svaret er ikkje hat, men kjærleik. Lat oss visa slike tullingar som Behring Breivik at å knusa demokratiet ikkje går. Me må vera sterke, men det er det inga tvil om at me er – Me er sterkare saman.

Britt-Mari Engeskar

Til deg som er ung

Synes du det er riktig at et kommunestyre med representanter på over 40 år skal kunne representere deg og dine verdier? Vi unge ser andre problemer med lokalsamfunnet enn det som ofte blir diskutert på et kommunestyremøte. Vi ser hvor dårlige skolebygg er, hvor dårlig utstyr som finnes, og mangelen på et godt fritidstilbud for å nevne noe. Det finnes også en annen mangel, og det er unge representanter i kommune- og bystyrer. De menneskene som best kan se manglene i kommunen som går ut over barn og ungdom, er de som selv er i den samme aldersgruppen. Da blir det feil at representanter som snart skal gå av med pensjon skal si at skolebyggene og fritidstilbudene er gode nok. Derfor er det viktig at det finnes noen som kan representere ungdommen i et kommunestyre og jobbe for å løse slike problemer. Men for å få til dette er det viktig at du som selv er ung, bruker stemmeretten din og stemmer inn unge kandidater.

Å finne ut hvilken kandidat du vil stemme på kan likevel være utfordrene. Man får ikke så mye informasjon ut av en stemmeseddel hvor det bare er listet opp navn. Derfor lanseres Førstevalget. Dette er en nettside rettet mot unge mennesker i aldersgruppen 16-26 år, hvor fokuset ligger på unge kanditater som stiller til valg. Her kan du klikke deg inn på din egen kommune og se hvilke unge kandidater som stiller til valg for de forskjellige politiske partiene. Du vil også kunne legge stemme på kandidater på nettsiden via Facebook, og dermed se hvordan de forskjellige politiske partiene ligger an før det ordinære valget i september.

Ta turen innom Forstevalget.no og velg deg ut hvem du vil stemme på. (Nettsiden åpner ved valgkampstart i august)

Bruk stemmeretten din, og stem ungt!

-Roy André Tungland-Knudsen.

Eit hån mot dei truande, eller eit hån mot dei ikkje-truande?

28.mai spelte black metal-bandet Dimmu Borgir ein konsert saman med Kringkastingsorkesteret (KORK) og Schola Cantorum Choir i Oslo Spektrum. Dei same musikarane og koristane var også med på innspelinga av ablummet “Abrahadabra” som kom ut i fjor haust. Dette har vekka sterke kjensler hjå Kristeleg Folkeparti som nå går ut å seier at det er eit hån mot kristne. Er det det?

Sidan reformasjonen i 1536 har luthersk kristendom vore den dominerande religionen i Noreg. Likevel er black metal Noreg sin største eksportvare innanfor musikk. Innanfor metall-miljøet i verda er Noreg store innanfor “True Norwegian Black Metal”, på same linje som Sverige er kjent for death metal. Dimmu Borgir, som før vart sett på som eit black metal-band på 90-talet har dei siste åra godt litt vekk i frå sjangeren, og spelar litt meir symfonisk black metal. Dimmu Borgir er like kjent som A-ha internasjonalt, og er eit av dei mest kjente black metal-banda me har i Noreg, på lik linje som to band som fekk veldig mykje oppslag i “Satanist-saka” på 90-talet; Burzum og Mayhem.

Etter at det vart kjent at Dimmu Borgir sin konsert saman med KORK og SCC skulle bli vist på NRK TV, reagerte Rebekka Rossland. Ho er 20 år og 4.kandidat til bystyret for KrF og har reagert veldig kraftig på samarbeidet. Ho siktar spesielt til tekstane frå Dimmu Borgir sitt album “Stormblåst” som fyrst kom ut i 1996 og vart gjenngitt i 2005. Spor sju på Stormblåst heiter “Antikrist” og inneheld blant anna følgjande tekst: “Hogg hodet av hver kristen og voldta deres kvinner og barn. Hvert kristenkors du finner skal du vende om. Hver en bygning som bærer guds navn skal brenne. Hver en kristenmannsgrav skal vi skjende.”

I følgje orkestersjef i KORK, Rolf Lennart Stensø, vurderte faktisk KORK å droppa samarbeidet, fordi dei fekk presentert nokre av tekstane frå songane til Dimmu Borgir frå dette albummet. Stensø seier vidare at dei har diskutert dette med black metal-bandet, som ga KORK forsikring om at dette var tankar og haldningar dei no tar avstand frå. Når det er sagt, er dette ikkje godt nok for Rossland. Ho seier blant anna til byavisen.no at; “Det er hån mot kristne når Kringkastingsorkestret nå samarbeider med Dimmu Borgir. Kringskastingsorkesteret bør si opp samarbeidet med en gang. Det nytter ikke skylde på at tekstene til Dimmu Borgir er gamle, når de senest i 2005 gav ut de samme låtene på nytt. Bandet virker fullt komfortable med å promotere disse ekstreme tekstene.” Vidare fortel ho at ho finn det problematisk sidan det er NRK sitt orkester som har gått inn i samarbeidet. Ho forsetter med; “–Vi betaler lisens til NRK og til Kringkastingsorkestret og da bør de ha en viss standard. På deres egen hjemmeside skryter de av å være «ditt og mitt orkester». Men jeg ønsker ikke at «mitt» orkester skal promotere satanrock og drap og voldtekt av kristne.” Men likevel ser ikkje orkestersjef Stenø ikkje eit problem med dette, fordi KORK har eit ansvar for å kjøre ei brei linje og nå ut til alle interessegrupper, også dei som likar black metal. Han fortset med at det ikkje har vore annleis å spela med Oslo-bandet enn å spela med Saudabuen Bjørn Eidsvåg eller Vamp frå Haugesund. Han seier at artistane i Dimmu Borgir er gode musikarar som det har vore storarta å spela med.

No skal ikkje eg legga skjul på kva side eg er på, for eg er ein stor entusiast og ivrig lyttar av norsk black metal og metal generelt. Eigentleg så ser eg ikkje heilt problemet, men dette er det visstnok berre KrF som gjer òg. Det er ingen andre parti som har reagert noko spesielt på dette, og det verkar som at KrF berre ynskjer å halda Noreg slik som Noreg har vore i alle år. Kva er problemet med å skilla mellom det som er uttrykk og det som er handling. For det er ganske mykje grov sjikane i samfunnet den dag i dag, som er basert på til dømes kunst eller humor som mange syns er heilt greitt. Det er på ein måte greitt å syngja ein song om å brenna ei kyrkje, men det er ikkje greitt å brenna ei kyrkje. I mine auge vert akkurat på same måte som at ein forfattar skriver om eit drap, vedkommande er ikkje nødvendigvis ein mordar sjølv. Korleis kan det koma som ei overrasking at “Satan-rock” ikkje akkurat heidrar kristendommen?

Eg ser ikkje heilt kvifor det er så dramatisk at KORK spelar med Dimmu Borgir. Er det ikkje flott med litt variasjon i vårt kulturelle liv? Har KrF blitt for gammaldagse og umoderne? Kvifor halda igjen når ein kan eksperimentera? Eller hadde det kanskje vore betre for Rebekka Rossland og resten av KrF viss det hadde vore eit white metal-band (kristen metall) som spelte saman med Kringkastingsorkesteret? Hadde det vore konservativt nok ? Lukk øyrene og augene Rossland, så skal du sjå det går fint! Tru det eller ei, men det er faktisk ein stor del menneske som elskar black metal, og å slå ned påd et ville vore som å slått ned på ein delkultur av samfunnet vårt. Black metal-tilhengjerar treng ikkje å vera satanistar som drar rundt å valdtek kristne. Me lever i 2011 – ha litt tru på den delen av folket som vel å ikkje tru på ein Gud.

KORK må gjerne vera mitt orkester – for dette samarbeidet meinar eg er svært så fascinerande og stilig.

Britt Mari Engeskar

Er demokratiet i fare?

Eg veit at dette er eit emne eg har tatt opp ved fleire anledningar på bloggen, men eg meiner at dette er eit viktig tema som eg personleg aldri vert heilt ferdig med – kanskje mest fordi eg ikkje heilt har kome fram til eit konkret svar. Ungdom og politikk – kva er eigentleg hovudproblemet der? Har ungdommen blitt for bortskjemt, eller har det seg slik at politikken har blitt for keisam og lik?

Eg las nettopp ei sak på aftenposten.no, skriven for nesten eit år sidan der ein diskuterte om ungdommen no til dags er bortskjemte eller ikkje. Det er fleire personar i Noreg, anten vedkommande er småbarnsmor, arbeidslaus eller pensjonsist som føler at mange av dei i den yngre generasjonen har det slik at dei får alt dei peikar på, er uhøflege og veit ikkje kva manerar eller normar er for noko. Politiførstebetjent Berit Michelet meinar at ungdommen er overstimulert og manglar respekt, mens kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte at oljeformua er ei sovepute for mange i dagens ungdomsgenerasjon.
Barneombud Reidar Hjermann meiner noko anna. Han seier at det finnst frekke og uhøflege menneske i alle aldersgrupper. Han påstår at beskyldningane mot norsk ungdom som bortskjemte og uhøflege er sterkt overdreven.

“- Ungdom er ikke mer bortskjemt enn voksne. Men som nordmenn er vi bortskjemte fordi vi lever i et rikt demokrati. Jeg opplever uhøflige frekkaser i alle aldre. Men det får meg ikke til å generalisere og si at alle mennesker er uhøflige, kravstore og late.”

Det tjuande århundret blei til slutt demokratiets århundre, sjølv om det satt langt inne. Stein Ringen, professor i sosiologi og sosialpolitikk ved Universitetet i Oxford meinar at demokratiet er i fare fordi det står åleine i verda utan truverdige alternativ til konkurranse. Demokratiet er i fare fordi me vert frista til å ta det for gitt, til å konsentrera oss om meir underhaldane saker enn politikk – slik som å tjena og bruka penger for å feira at me er så vellykka. Ringen meinar at me må byrja å mobilisera demokratiet sitt forsvar, for å finna nye arbeidsmåtar for at det kan bli utvikla og forbedra. I det tjuande århundre har det skjedd meir enn sytti gonger at demokratiet har kollapsa og tvungen til side av autoritære regimer. Vidare forset han med at demokratiet alltid er i fare fordi det alltid er i fare. Det er for fristande for oss borgarar å gløyma at demokratiet forutset at me, kvart enkelt av oss, sterkt ynsker å leve i demokratisk fridom og derfor må gi demokratiet den oppslutninga som det treng. Er det slik det har blitt? Har me blitt for vandt med å få alt servert på sølvfat i bytte mot til sølvmyntar til at me ikkje kan kjempa for demokratiet?

Me skal snart ha kommuneval i Noreg. Ved førre kommuneval hadde Noreg den lågaste valdeltakinga nokon sinne. Dette er ein internasjonal tendens med lågare oppslutning ved val. Borgarane i demokratia er skeptiske og nølande til å vera med å påverka politisk og ikkje minst demokratiet sjølv. Ved Europavala delktok knapt enn ein tredjedel av velgjarane. Synkande valdeltaking er eit tilbakeskritt for demokratiet. Men kva er eigentleg problemet? Mange gir kommentarar i retning av at problemet ligg i demokratiet meir enn hjå veljarane. Når færre veljarar går til valurnene, vert det for enkelt å påstå at folk har blitt egoistiske og likegyldige. Kvar er syndebukken? Noko heng sjølvsagt saman med globalisering, for auka økonomisk makt glir ut av nasjonalstaten og inn i overnasjonale arenaer vil då nasjonale val utgjera ein mindre del av makta i samfunnet. Då synker jo sjølvsagt stemmeseddelen sin kjøpekraft og då vert det heile ein forståelig reaksjon at veljarane vil leggja mindre vekt på å bruka stemmeseddelen.

Så er det der det ligg? Kan me ikkje skylda på at ungdommen ikkje stemmer fordi dei er bortskjemte – fordi heile befolkninga er det? Har nasjonalstaten Noreg blitt til eit land ser innbyggjarane er sjølverklærte prinsar og prinsesser?

Britt Mari Engeskar